Den 6. mai hadde økonom og forfatter Hans Erik Olav et blogginnlegg hvor han hevder at dumme innbyggere stemmer frem dumme mennesker i politikken. Han siterer en italiensk økonom og historiker ved navn Carlo M. Cipolla, som kaller det en ond sirkel av stupiditet som skader samfunnet fordi vi er ute av stand til å iverksette et forsvar.
Jeg tenker at vi lever i et samfunn hvor vi kontinuerlig påvirkes av andre. Når mange sier det samme og det kanskje i tillegg sammenfaller med det vi selv har blitt oppfostret med fra vi var barn, danner det grunnlaget for det vi oppfatter som egne meninger. Det er ikke nødvendigvis sånn at vi selv har tenkt særlig grundig igjennom de meningene vi adopterer, og det kan ha mange årsaker.
Tidsklemme
Det finnes kanskje et element av kognitiv latskap her, men også mangel på tid til å undersøke ting ordentlig, fordi vi hele tiden tvinges til å jobbe. Før i tiden jobbet man gjerne på åkeren eller annet fysisk arbeid, en type jobb som kanskje tillater mer refleksjon og introspeksjon enn dagens arbeidssituasjoner som for de fleste av oss inkluderer bruk av datamaskiner, rapportskriving, bråkete felleskontor og liknende. I tillegg finnes det mange andre distraksjoner (mobilbruk etc.) som gjør at vi blir ytterligere mentalt utmattet når hjernen egentlig hadde fortjent en pause fra arbeidet. Så har du maten. Hjernen består nesten bare av fett. Smør har blitt erstattet av næringsfattig, ultraprosessert margarin, i tillegg til en masse annen søppelmat. Hagen i magen er gjerne like utarmet som plenen foran huset, hvis man i det hele tatt er så heldig å bo i et hus med en hage. Når mikrobiomet er ensformig, mangler mangfold og ikke leverer den nødvendige energien, så har kanskje ikke hjernen den kapasiteten den trenger for å utvikle et mangfold av tanker heller?
Det er mange tankevekkende påstander i innlegget til Hans Erik Olav, og mye av det han sier virker innlysende, jeg er enig i mye av det han skriver. Jeg liker spesielt at han fremhever at dumskap er farligere enn ondskap, noe den evangeliske teologen Dietrich Bonhoeffer kritiserte Hitler- regimet for, hvorfor de tok livet av ham i konsentrasjonsleiren de holdt ham fanget, bare et par dager før frigjøringen. De gjorde det på en av de mest barbariske måtene en kan tenke seg, ved å henge ham sakte etter en pianostreng.
Banker og politikere
Åpenbart forstår Hans Erik Olav at kartellet av sentralbanker og deres hypersymbiose med politikerne våre er den synlige kjernen i problemet som samfunnet vårt lider under. Men jeg er ikke enig i måten han karakteriserer samfunnet for at vi er dumme, fordi vi bare er dumme. Det er ikke tilstrekkelig forklart i innlegget hans hvorfor det kan fremstå at det er sånn.
Systemet er nemlig kyndig og konspiratorisk utviklet til å fungere akkurat som det gjør. At politikere lyver, det vet vi alle. Vi forventer det. Men politikerne og pengesystemet undertrykker oss. De sier at det er til alles beste, og de finner hele tiden på nye grunner til at vi skal tillate dem å gjøre det. Om det ikke er faren ved atomvåpen, så er det bakterier, virus, innvandring eller terror. De som har undersøkt dette nærmere og alle andre som er oppmerksomme på hva som skjer, forstår at det er politikerne selv som står bak dette. Eller det vil si, de som styrer politikerne. For vi vet jo at de bare er marionetter i hendene til dem som virkelig styrer, de vi kaller dypstaten. Politikerne trenger faktiske, potensielle og innbilte katastrofer for å legitimere sin egen eksistens og en stadig hardere undertrykkelse av innbyggerne de betrakter som “konsumenter” eller “forbrukere”. Undertrykke=depress på engelsk. Folk blir bokstavelig talt depressive av det. De sliter på mange områder. Noen kjenner på meningsløshet, sliter med å fø familiene sine, hvis de i det hele tatt kommer så langt at de stifter en familie De fleste lever med en stor gjeldsbyrde, kjenner på vanskeligheten med å stake ut en kurs. Så er det ensomheten. Mange får angst, også som en konsekvens av feil ernæring. Det er en kamp for overlevelse, et albuesamfunn. Meningsløshet, ensomhet, angst og frustrasjon gir grobunn for totalitarisme, som ender med at man ønsker seg at noen kommer og rydder opp. Dette er «gefundenes fressen» for psykopatiske politikere av den typen som svinger seg til makten når situasjonen åpner for det. Når pengesystemet står foran en kollaps, slik det gjør nå, er det bestandig totalitarisme som er løsningen før karusellen startes på nytt av de samme bakmennene.
Muligheter for sparing
Det gjeldsbaserte pengesystemets fremste kjennetegn er at altså at det fratar oss muligheten til å spare, slik våre forfedre kunne. De kunne nemlig forrente pengene sine i banken eller stappe dem i madrassen uten at de mistet ikke verdi i samme fart som nå. Jeg vet at Hans Erik Olav kjenner til det som skjedde i 1933 og 1971, så jeg vil ikke bruke tid på å skrive om det her. Vi tvinges til å bygge hus og hytter utover reelle behov for bolig, eller spare i spekulative aksjer og fondsporteføljer, fordi det er den eneste måten man kan overføre verdier til fremtidige generasjoner uten at pengene spises opp av inflasjon. Inflasjon er en skjult skatt, det er tyveri av de pengene vi har investert den mest dyrebare ressursen vi eier, nemlig vår tid på jobb, i sum 37.5 timer hver eneste uke, hvor minst det halve kunne vært spart om vi ikke var tvunget til å subsidiere staten med det de kaller skatt. Den virkelige grunnen tilat Staten krever inn skatt, er at vi skal tvinges til å bruke de pengene som Staten ønsker i forbindelse med innbetalingen av nettopp skatt på arbeid. For Staten trenger ikke skattepengene våre, da den i all hovedsak finansierer seg selv gjennom ustedelse av statsobligasjoner og pengetrykking, altså tyveri fra oss alle.
Grunnen til at skatten har økt fra noen få prosent til effektive 70%, er at Staten har est ut og søker stadig nye oppgaver og skaper nye helseproblemer som i henhold til den akademiske tenkningen krever stadig nye offentlige tiltak som utløser mer pengetrykking og offentlige jobber.
Den teknologiske utviklingen tilsier egentlig at alt skal bli billigere over tid. Og det hadde det blitt, dersom ikke staten stadig motvirket det med å devaluere de pengene vi allerede har tjent med minst 2 prosent i året (inflasjonsmålet), hvor reallønnen bare går nedover mens presset på oss går opp for hvert år. Det er en snikende utvikling som man blir oppmerksom på senest når man går i butikken. Snedige AP- politikere som Rune Støstad skylder da på grådige butikkjeder, men sannheten er at det er pengepolitikken som er årsaken. Bildet som er brukt i artikkelen som det er linket til, viser ikke engang mat, men sykdomsfremkallende snop.
Tiden kunne vi brukt nyttigere ting, for eksempel mer tid sammen med barna våre, i stedet for å sende dem til barnehagen og en skole, hvor læreen med grønt hår tillater seg å bestemme kjønnet på ditt barn og henviser det til hemmelige samtaler med helsesøster og påfølgende hormonbehandling, eller til å sette oss ned og tenke etter hva det er vi driver med og om det egentlig tjener oss.
Jeg synes ikke det er oppløftende at Hans Erik Olav sitt innlegg fremstiller sine medmennesker som dumme og tiltaksløse. Det er ikke noe godt budskap, fordi det legger stein til byrden for dem som søker etter utveier.
Heldigvis er det noen som har satt seg ned og gjort nettopp dette, ved å bruke hodet og anvende kryptografi. Selvfølgelig har noen smarte PR-folk klart å stigmatisere en fantastisk teknologi ved å kalle det «krypto», som gir assosiasjoner til noe underjordisk, hemmelig, samfunnsfiendtlig og subversivt.
Hvis du sender et bilde fra en telefon til en annen, så eksisterer det et bilde på den første telefonen og en kopi på den andre telefonen.
Når det gjelder Bitcoin, så har kryptografene bak nettverket klart å frembringe en teknologi som gjør at pengene slettes fra den telefonen man sender pengene fra, slik at de bare eksisterer på mottagerens telefon eller PC. Kjernen ved pengesystemet Bitcoin, er at det ikke krever tillit til, eller tillatelser fra andre. Når det foretas en transaksjon, kringkastes transaksjonen til de rundt 21.000 nodene som alle har lastet ned hele historikken fra 2011 og frem til i dag. Det er 21.000 noder pr. i dag, og antallet øker hele tiden. Vi har selv en slik node, som kan lastes ned fra bitcoin.org eller bitcoinknots.org
Om å stole på andre
Å kjøre sin egen node gir oss muligheten til å verifisere egne og andres transaksjoner for å bekrefte at det ikke forekommer dobbelttransaksjoner (ref. eksempelet med bildet på mobiltelefonene). Alternativet er å koble seg opp mot noen andre sin node. Men dette introduserer en tredjepartsrisiko. Bitcoinere kjenner verdien av å ikke stole på andre. Bitcoinere sier «Dont trust. Verify». Ikke stol på andre. Verifiser det selv. Som operatør av egen node bidrar du til å styrke desentraliseringen av nettverket som er en vesentlig faktor som gir det verdi for brukerne.
I tillegg har du en stemme ved at du kan bestemme hvilken retning Bitcoin nettverket skal utvikle seg. Det er fordi Bitcoin er en protokoll, et sett spilleregler. Venstre- eller høyrekjøring på veiene er protokoller. Fotball er en protokoll. Alle kjenner til reglene for fotball. Hvis du vil spille med hendene, må du starte et nytt spill med nye regler, eller gå over til håndball. Du kan ikke fortsette å spille blant dem som vil spille fotball.
I innlegget til Hans Erik Olav kan vi lese at han siterer boken Hijacking Bitcoin. Forfatteren heter Roger Ver, og han ønsket å forandre protokollen. Han hevdet at transaksjoner på hovednivået i Bitcoin nettverket er for dyre, og at størrelsen på blokkene måtte økes, noe som ville gjort det for ressurskrevende for privatpersoner som oss å kjøre en node på egen PC. En økning av blokkstørrelsen ville ledet til sentralisering av nettverket og tilslutt ødelagt det. Det ble kjempet en meningskrig over dette temaet i lengre tid, kjent som The Blocksize Wars. Roger Ver introduserte til slutt en ny variant av Bitcoin som er kjent som Bitcoin Cash, en forgrening i Bitcoin nettverket som de fleste eierne av noder avviste. Som eier av en node kan man nemlig bestemme om man vil fortsette med det etablerte, eller gå i en annen retning med for eksempel Bitcoin Cash. Det var eierne av nodene sin egeninteresse som vant over argumentene til Roger Ver og hans Bitcoin Cash. Bitcoinere vet at endringer av den slanke og elegante koden kan gjøre nettverket verdiløst over tid. Sånn gikk det med Bitcoin Cash (BCH) vs. Bitcoin (BTC):
Dyre transaksjoner?
Når det gjelder påstanden i innlegget til Hans Eirik Olav, om at transakjsoner på Bitcoin nettverket er for dyre, så kan vi gå inn på mempool.space og sjekke prisen på transaksjoner der. Prisen er overraskende lav, stikk i strid med den påstandene til Roger Ver, som Hans Erik Olav har adoptert som egne meninger.
I de siste to ukene har det blitt utkjempet en ny krangel i Bitcoin nettverket. En av programmererne i Bitcoin CORE ønsket å utnytte ledig kapasitet i blokkene til å kringkaste andre ting enn Bitcoin transaksjoner og gikk over streken ved at han blokkerte en av kritikerne sine fra et forum hvor de diskuterer slike endringer. Det førte til at mange eiere av noder nå har vekslet over til Bitcoin Knots nettverket som fokuserer på å holde datatrafikken fri for unødig datatrafikk. Slik korrigerer nettverket seg selv, gjennom konsensusregler. De som prøver å utvanne, spamme eller sentralisere nettverket vil tape mot majoritetens egeninteresse. Slik bestemmes veien videre.
Det har vært mange kamper siden nettverket ble startet for 16 år siden, og nettverket har blitt styrket for hver gang utfallet av disse uenighetene blir nedfelt i en oppdatert enighet mellom eierne av Bitcoin som aktivt støtter nettverket ved å operere egne Bitcoin noder, noe som alle eiere av Bitcoin er tjent med, enten de oppbevarer sine Bitcoin i selvforvaring (anbefalt) eller på en handelsplattform som er beheftet med tredjepartsrisiko. Bitcoin er et levende nettverk, en rakett på utsiden med kurs for månen og et mannskap på innsiden som har sterke meninger og hvor eierne av nodene er sitt ansvar bevisst. Det er voksne mennesker som ønsker og aktivt utøver kontroll over sine egne penger. Det finnes ingen leder eller direktør. Spillereglene gjøre det umulig, og det er dette som gjør Bitcoin så motstandsdyktig, til forskjell fra de mange imitasjonene av Bitcoin som kalles altcoins. Ethereum er den fremste av disse, og også her har pilene pekt nedover etter at lederen, Vitalik Buterin, bestemte at man skulle gå fra Proof of Work (PoW), et kjennetegn ved Bitcoin, til Proof of stake (PoS), et kjennetegn ved shitcoins. En Ethereum investor:
Om å stole på Hans Eirik Olav
Hans Eirik Olav er et eksempel på det bitcoinere kaller en Zero hour dipshit. En person som ikke har satt seg inn i hva han snakker om når det gjelder Bitcoin, og som mener at folk flest er dumme.
Han har rett i mye av det andre, men når det gjelder Bitcoin håper jeg han begynner å studere det for sin egen del. I det minste bør han slutte med å gi råd til andre om ting han ikke selv forstår. Det vil bli en dyr lærepenge for de som leser nyhetsbrevet, bloggen og følger hans råd.
I tillegg er det en åpenbar selvmotsigelse å hevde at alle politikere er dumme som staur, samtidig som de har full kontroll over alt som skjer, inkludert uitviklingen av Bitcoin.
Prøv noe nytt
Alle kommer sannsynligvis til å eie Bitcoin en dag, og den største risikoen er ikke å investere litt i et nettverk som vil kommer til å revolusjonere pengesystemet nå, mens det er på billigsalg. De som eier Bitcoin allerede, vet hvor reisen går. Vi går fra et gjeldsbasert, krigsfremmende, helse- og miljøfiendtlig pengesystem og over til til et energibasert pengesystem basert på absolutt knapphet. Det knappe godet er 21 millioner bitcoin. Verdien av 1 Bitcoin er alle varer og verdibærere (globalt) delt på 21 millioner. Den summen er langt høyere enn dagens prising, som er 1 millioner kroner pr. Bitcoin. Den største risikoen nå, er er å eie 0,0000 Bitcoin.
Man kan kjøpe SATS, brøkdeler av Bitcoin. Det kan man gjøre enkelt her i Norge på Barebitcoin.no. Som navnet sier, formidler de bare Bitcoin.
Bitcoinerne er en liten men voksende mengde av mennesker som mener det er på tide å skille Stat og pengeproduksjon. Gjeldsbaserte penger hører til på historiens skraphaug, og det er nettopp dette som ligger til grunn for nettverkets arbeid. Staten skal slankes ned til å bli en serviceorganisasjon som vi opprettholder ved å støtte den frivillig.
Vi vil ikke ha det som i dag, hvor staten finansierer seg selv gjennom pengetrykking og tyveri og deflasjon av våre oppsparte midler, noe som ikke gir den noen incentiver til å produsere verdier vi trenger. Staten produserer krig, sykdom og nød og bruker dette som påskudd for å legitimere og ekspandere egne aktiviteter.
Maktbalansen vil gjenopprettes når vi menneskene gjenvinner kontrollen over dem som burde forsvare våre interesser istedetfor å trykke oss ned, forvalte over oss og utpresse oss.
Når staten oppmuntrer oss å bruke vår stemme ved valg, blir vi tvunget til å stemme på partier som alle er i lomma til dypstaten. Når vi utøver dette ritualet, styrker vi dem. Det er undertrykkelse og bedrag på en gang, din stemme blir fratatt deg på samme måte som kjøpekraften din.
Hvis du veksler de verdiløse papirlappene om til Bitcoin, så bruker du din stemme til å frata dem deres makt. Det er som med kreft. Den må sultes ut, ved at du nekter den mat. Kutt sukker og Aspartam. Slutt å avgi løfter om fremtidig arbeid som gir deg tilgang til gjeldsbaserte penger og beriker banker som later som om de låner deg av andres innskudd, at de gjør deg en tjeneste. Det koster dem 4 sider med papir og et par timers arbeid å kassere en sum penger det tar deg 30 år av ditt liv å betale med ekte arbeid.
Over tid vil det gå deg bedre og bedre, og Staten vil miste makt litt etter litt. Etterhvert vil politikere selv være bitcoinere og ting vil bli bedre for oss alle. Hadde demokratene i USA omfavnet Bitcoin slik de ble anbefalt, så hadde de kanskje ikke tapt valget mot Donald Trump.
Her er en tankevekker til dem som eier et hus og må betale skatt på “fortjenesten” ved salg: Jeg tror kanskje at Hans Eirik Olav vil kunne si seg enig med resonnementet til Jor på kanalen hans 88SATS.
"Politikerne trenger faktiske, potensielle og innbilte katastrofer for å legitimere sin egen eksistens og en stadig hardere undertrykkelse av innbyggerne de betrakter som “konsumenter” eller “forbrukere”. Undertrykke=depress på engelsk."
Jeg vet jeg spikker fliser nå Teo, men repressive hadde kanskje passet bedre. For all del.... Jeg forstår godt hva du mener.
Det du sier om at maten er mer næringsfattig nå er fakta. I USA er den mye mer næringsfattig enn her. Min nevø kom på besøk derfra for et halvt år siden. Han sa han følte seg bedre etter en uke her enn han hadde gjort på lenge. Han sa han også tenkte klarere, og at det måtte ha med maten å gjøre.
Veldig bra innlegg.!